e brezhoneg : Pajenn war-lerc'h[B6] (106)[B167] ag[B108] an[B21] displeg[B91] digoradur[B4] diwar-benn[B119] ar[B21] sujed[B92]:

STUDIADENNOÙ[B3] D'UR[B30]

REAKTADENNOÙ A[B108] DRENKENN[B109]  ZIHIDRO[B136]-ASKORBEK[B1] HAG[B9] A[B108] DRENKENN[B109]  ZIVSETO[B2]-GULONEK[B78] 

GANT HARP[B118] SPEKTROSKOPIEZH[B148] AR[B21] SKINOÙ INFRARUZ (IR)[B5] SKOAZELLET GANT KOMPODER[B146] (alamaneg)

prezantet[B7] dre[B101] Detlef[B165][B128] Pagel[B165] (ganet e Hermannstein[B165], Arondisamant Wetzlar[B165] (Krs. Wetzlar), Alamagn)

Giessen[B165] 1992[B166]

boe bizskrivet[B8] ha(g)[B9] (boe) troët dre[B101] oberour ha(g)[B9] (boe) kaset[B10] etrezek[B11] ar[B21] Gwiad (kevnid) Bed (World Wide Web) gant e aprou[B12] mignonel © 2020.
... unfertiger Entwurf; unfinished draft; brouillon inachevé; raklun diechu; ...
Alle rot- und grünfarbenen Wörter sind ungeprüft
All red and green colored words are unproofed
106[B167]

5[B169] Diverradur[B90]

El[B71] labour-se[B13], an[B21] oksidiñ[B17]  hag[B9] ar[B21] reduiñ[B18]  eus ar[B21] sistem redoks[B74] an[B21] drenkenn[B16]  askorbek hag[B9] an[B21] drenkenn[B16]  zihidro-askorbek[B1] kenkoulz hag[B164] ar[B21] saponifiañ hidrolitek[B76]  diwar drenkenn[B158] zihidro-askorbek (DHA)[B1] d'an[B43] drenkenn[B16]  ziv-seto-gulonek (DKG)[B85] boent enklasket. Gant harp[B118] ar[B21] parametroù bandenn(où) kavet hag[B9] ar[B21] spektroù standard (kavet) ha(g)[B9] (ar[B21] spektroù) kalibrañ kavet dre[B101] ar[B21] muzulioù infraruz[B83] d'ar[B82] substañsoù oc'h enderc'hel[B20] ur[B22] strolloù[B77]  eread(où) H–O ha[B9] C=O, ar[B21] vetodologiezh[B96] evit arsellout ar[B21] reaktadennoù gant ar[B21] spektroskopiezh infraruz[B5] kenkoulz hag[164] ar[B21] gompren[B19] boe (/boent) dizoloet[B73][B163] ur[B22] skor esañsial.

Er[B71] kenarroud-se, ar[B21] problemoù an[B21] daotomeriezh[B98] seto-enolek boent studiet gant asetil-aseton hag[B9] an[B21] trenkennoù[B16]  (izo-)askorbek. Ouzhpenn, a[B105]  oa anat eget[B24] talvoudoù gwriziennoù[B23] garrez ar[B21] kenefeder steuziadur[B25] integral ar[B21] modoù[B26] daskren[B116] elongadur[B117] O=C, ar[B21] pezh a[B105]  zo[B150] kenfeurel gant ar[B21] cheñchamantoù momant dipolel, en[B71] em[B105] gemment[B27] er[B71]  memes mod dre[B101] an[B21] aplikadenn[B110] strolloù[B77]  eread amezek[B111]. Ar[B21] fenomen an[B21] hidratadur[B28] strolloù setonek gallas[B162] bezañ heuliet spektroskopek infraruz[B5] d'ur[B30] volekulenn[B29] nebeut diaes[B31] (Butanal). E ken kaz e vefe[B112] an[B21] trenkennoù[B16]  dihidro-askorbek (DHA)[B1] en[B71] un[B22] disolvadenn, dalc'hmat en un doare forc'hellek[B115] emañ[B160] ar[B21] gompren[B19] en[B71] abeg[B113] da[B101] meur a[B114]  efed levezon kenetre. Evelkent[B32], resevjod[B159] an[B21] diferañsoù[B66] sklaer[B67] er[B71] sektor[B33] daskren[B116] elongadur[B117] H–O ha(g)[B9] O=C etre ar[B21] bis-DHA[B34] kristalek hag[B9] ar[B21] form[B35] DHA hidratet. Ar[B21] merkañ[B37] izotopek gant deuteriom deuas a-benn[B36] a-sklaer eus ar[B21] strolloù HO da[B101] bis-DHA[B34]. Evit ar[B21] prosesus saponifiañ DHA, boent didermenet[B62] liammoù fonksional depantus da[B38] demperadur[B104] hag[B9] da[B101] pH[B79] gant ur[B22] energiezh aktivañ[B39] a 79,3 kJ/mol[B93]. Gant harp[B118] tretamant data elektronik (TDE) galljont[B161] bezañ dispartiet[B40] diwar disolvadennoù[B121] D2O[B14] betek teir[B147] spektr standard infraruz, nominal[B84] eus DHA, DKG hag[B9] ur[B22] substañs all heñvel evel ar[B21] redukton. An[B21] talvoud pKT[B87] evit ar[B21] produ saponifiañ (an[B21] DKG), didermenet gant an[B21] ditrerezh[B75] pH[B79]-metrek hag[B9] ar[B21] spektroskopiezh infraruz[B5], a[B105]  glot gant an[B21] talvoudoù anavezet pKT[B87] evit un[B22] trenkennoù okso-garbonek[B140]. An[B21] diorren CO2[B15]  er[B71] spektroù tekoù[B42] a[B105]  c'hall bezañ deroet d'an[B43] DKG, ar[B21] pezh en[B71] em[B105]  zigarboksila[B107]. Evelkent[B32], an[B21] DKG a[B105]  zo[B150] dalc'hmat stabil-tre[B47] en[B71] ur[B22] paoterioù[B45] bras en[B71]  disolvadenn da[B100] 37°C[B46]. Ar[B21] reaktadennoù digompozadur[B48] DKG boent sellet pizh[B49] a-fed[B50] kalite, o kregiñ[B51] dre[B81] un[B22] disolvadennoù-mamm[B52] DKG, ouzhpenn-se[B53] er[B71] sektor pH[B79] neutral hag[B9] alkalin, ekseptet[B86] gant ar[B21] spektroskopiezh infraruz[B5] c'hoazh gant ar[B21] spektrofotometriezh, ar[B21] fluorluc'hañs hag[B9] ivez ar[B21] spektroskopiezh dasson paramagnetek elektronek (DPE, RPE, EPR, ESR). Ar[B21] substañs emdroet[B54] d'an[B43] talvoud pH[B79] kreñv[B55] ouzhpenn[B134] ma[B133] diwar DHA[B122] mes[B56] c'hoazh diwar DKG[B123], ruz-rubiz, distabil[B57] ouzh[B58] ul[B22] levezonoù[B59] aerlestr, a[B105]  c'hall bezañ kevredet gant prosesus kimiek radikalek libr[B60]. E voe kavet[B151] ur[B22] sinal RPE, ar[B21] pezh diskouez a[B105]  ra[B105]  ur[B22] radikal R–O.

Eñ a poza kudenn[B61] eget[B24] ar[B21] reduiñ[B18]  hag[B9] an[B21] oksidiñ[B17]  bezont levezonet[B63] gant un[B22] distabilderioù eus DHA ha[B9] DKG. Setu perak[B64] ar[B21] paoterioù[B45] NADH[B127] ekwi-molel koazhont hepken nann a-bezh[B80] an[B21] DHA er[B71] renkad pH[B79] fiziologel abalamour ar[B21] saponifiañioù DHA ouzhpennus. Ar[B21] memes tra[B129] dalva evit reduiñioù[B18]  gant ar[B21] substañsoù oc'h enderc'hel[B20] ar[B21] stroll H–S, evit pehini un[B22] urzh reaktadenn seblant[B149], heñvel d'ar[B82] saponifiañ DHA, boe kavet[B155] . Evelkent[B32], ur[B22] stad hanterek, eget[B24] heuilh ar[B21] reaktadenn reduiñ[B18]  DHA wirion, e vez prouet[B157] spektroskopek infraruz[B5] e-keit un[B22] reaktadennoù dre[B101] strolloù H–S. Un[B22] diferañsoù[B66] spektroskopek infraruz[B5] sklaer[B67] da reaktadennoù oksidiñ[B17]  etre an[B21] deveradoù ar[B21] pezh int divarrek[B68] pe int barrek[B69] da siklizadur[B70] C(6)–O–C(3) boent kavet[B156].

Vokabelsuchhilfe wegen möglicher Anlautmutation
Ein Sprachschüler weiss nicht alle Regeln zur Anlautmutation. Daher hier eine Übersicht, um bei Suchmisserfolg wegen fehlender Vokabeleinträge im Suchalfabet eine weitere eventuell erfolgreiche Suche vornehmen zu können. Sucht man z.B. "volekulenn" (mit dem Anlaut "v") und findet nichts, dann sollte man im Wörterbuch also noch einmal unter "bolekulenn" (mit alternativem Anlaut 1) oder unter "molekulenn" (mit alternativem Anlaut 2) nachschauen (ohne Garantie!):
Anlaut Alt. 1 Alt. 2
b p
c'h g k
d t
f p
g k
k g
kw gw
p b
v b m
w gw
z d t


Nota: Gerioù heñvelster brezhoneg gant kemmadurioù :
Bretonische Synonyme durch Mutation:
(welche syntaktischer Natur sei(en), während Mutationen bei anderen indogermanischen Sprachen gemäß Sandhi-Konditionen reine Lautphänomene darstellen;
  • es gibt ca. 100 Mutatoren, d.h. breton.Wörter, welche eine Verbindungs-Mutation erzeugen können
  • es gibt genusabhängige Mutationen
    • in Substantiven ("anv")
      nebst ihren ausschmückenden "epithetischen" Adjektiven ("anvioù-gwan-doareañ")
    • nach Possessivpronomen in der 3.Pers.Singular
  • es gibt Mutationen für das Satzverständnis, welche die Vieldeutigkeit von Homonymen einschränken
)
... war-lerc'h ar ger-mell:
... nach dem Artikel
... in Wörtern, welche sind:
  • feminine (♀) Nomen im Singular (=Regel, Ausnahmen: ... )
  • maskuline (♂) Nomen im Singular (= Ausnahme! z.B.: "tra[B129]" (bre.) = "Sache", "Ding" (dts.))
  • maskuline (♂) Nomen im Plural (= Regel, Ausnahmen: ... )
  • Adjektive im Superlativ (z.B.: "höchster", "tiefster", ... (dts.))
  • feminine unabhängige Ordinalzahl-Nomen (z.B. "Erste", "Zweite", ... (dts.))
 B16)a)b)c)d)e)f)  an (/ un) + trenkenn =:
an (/ un) drenkenn [Soft]
 B96)  ar (/ ur) + metodologiezh =:
ar (/ ur) vetodologiezh [Soft]
 B29)  ar (/ ur) + molekullen =:
ar (/ ur) volekulenn [Soft]
 B97)  ar (/ ur) + kompren =:
ar (/ ur) gompren [Soft]
 B98)  an (/ un) + taotomeriezh =:
an (/ un) daotomeriezh [Soft]
 B99)  an (/ un) + titrerezh =:
an (/ un) ditrerezh [Soft]
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Soft(/Lenisierungs, Schwächungs)-Mutation ("dre vlotaat"):
b → v, d → z; gw → w; (sonst) g → c'h (/ c’h); k → g; m → v; p → b, t → d;
(nur stimmhaft (??)): c'h → h; ch → j; f → v; h → {}; l... → l... (??); n... → n...'; rr → r; s → z;

... e gerioù a bep seurt war-lerc'h :
... in Wörtern von jeder Sorte nach folgenden Wort(art)en (außer Artikel)
  • Nomen / Paarungspartikel ("anv") "re" (= "Paar" (dts.))
  • Personalpronomen ("raganv(ioù)-gour")
  • Demonstrativpronomen ("raganv-diskouez") "(an) hini" [nur feminine (♀) Nomen]
  • Indefinitpronomen ("raganv-damziskouez") "re"
  • Pronomen ("raganv") "(an) holl"
  • Interrogativ-Pronomen ("ger-goulenn") "pe"
  • possessiv-Adjektiv(en) ("anv(ioù)-gwan perc'hennañ") "da" und "e" [*]
  • Verb ("verb") "eme"
  • Partikel ("rannigoù"):
    • Wunsch-Partikel ("rannigoù-hetiñ") "da" [***]
    • Verbal-Partikel ("rannig-verb") "a"[B126] (zwischen Subjekt/Direktobjekt(=im AKKUSATIV)/Substantiv und Verb) [***]
    • Verbal-Partikel ("rannig-verb") "en em" (zwischen Subjekt/Direktobjekt(=im AKKUSATIV)/Substantiv und Verb)
    • Verbal-Partikel ("rannig-verb") "ra" (zwischen Subjekt/Direktobjekt(=im AKKUSATIV)/Substantiv und Verb)
    • Verbal-Partikel für Negation ("rannig-verb") "ne" (= Präverb; erfordert weiteres Postverb/Adverb)
    • Verbal-Partikel für Negation ("rannig-verb") "na" (= Präverb)
    • Zähl-Partikel "a" (zwischen Zahl und Nomen) [****]
  • Adverbien der Art und Weise ("adverboù doareañ"; vor Adjektiven)
  • Konjunktionen / Bindewörter ("stagelloù")
    • untergeordnet. Konjunktion / Bindewort ("stagell") "a" [*]
    • untergeordnet. Konjunktion / Bindewort ("stagell") "tra"
    • Konjunktion / Bindewort ("stagell") "aba"
    • Konjunktion / Bindewort ("stagell") "endra"
    • Konjunktion / Bindewort ("stagell") "pa"
    • Konjunktion / Bindewort ("stagell") "pe"
  • Zahlwort ("anv-niveriñ") "daou" [♂], "div" [♀] (= "zwei" (dts.)) (siehe (unten) Wortkompositionen nach Zahlen)
  • Präpositionen ("araogennoù"):
    • Präposition ("araogenn") "a" [**]
    • Präposition ("araogenn") "da" [**]
    • Präposition ("araogenn") "dindan"
    • Präposition ("araogenn") "diwar"
    • Präposition ("araogenn") "dre"
    • Präposition ("araogenn") "war"
Außerdem mutieren alle Nomen, die einem Adjektiv nachgestellt sind. (unübliche Reihenfolge)
 B109)a)  a + trenkenn =:
a drenkenn [Soft, ***]
 B124)a)  a[B105] + degas =:
a zegas [Soft, ***]
 B100)  da[B101] + tregont =:
da dregont [Soft, **]
 B103)  da[B101] + kaoz =:
da gaoz [Soft, **]
 B104)  da[B101] + temperadur =:
da demperadur [Soft, **]
 B79)a)b)c)d)  da[B101] + potañsial hidrogen =:
da botañsial hidrogen [Soft,**]
da[B101] + pH =:
da bH [Soft,**, wegen Akronym:??]
 B119)  diwar[B101] + penn =:
diwar-benn [Soft]
 B120)  (di)war[B101] + pouez =:
(di)war-bouez [Soft]
 B158)  diwar[B101] + trenkenn[B136] =:
diwar drenkenn [Soft]
 B121)  diwar[B101] + disolvadennoù =:
diwar zisolvadennoù [Soft] (??)
 B122)  diwar[B101] + DHA =:
diwar ZHA [Soft, wegen Akronym:??]
 B123)  diwar[B101] + DKG =:
diwar ZKG [Soft, wegen Akronym:??]
 B128)  dre[B101] + Detlef =:
dre Zetlef [Soft = ungültig, da maskul. Eigenname: (??)]
 B106)  en em[B105] + kemment =:
en em gemment [Soft]
 B107)a)  en em[B105] + digarboksila[B44] =:
en em zigarboksila [Soft]
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Soft-Mutation ("dre vlotaat"):
b → v, d → z; gw → w; (sonst) g → c'h (/ c’h); k → g; m → v; p → b, t → d;
(nur stimmhaft (??)): c'h → h; ch → j; f → v; h → {}; l... → l... (??); n... → n...'; rr → r; s → z;

  • ... e anv-gwan-doareañ derez-plaen:
    ... im epithetischen Adjektiv ("anv-gwan-doareañ derez-plaen"; dem mutierten Substantiv nachgestellten Adjektiv als Vergleichs-Komparativ)
    • falls das durch (un)bestimmte Artikel mutierbare Substantiv auf "-l", "-m", "-n", "-r", "-v" oder -Vokal endet
    • falls das mutierte Substantiv auf "-l", "-m", "-n", "-r", "-v" oder -Vokal endet
  • im 2.Teil einer Wortkomposition, also im Anlaut des 2.Wortes
    • falls das durch (un)bestimmte Artikel mutierbare 1.Teil-Wort auf "-l", "-m", "-n", "-r", ("-v") oder -Vokal endet
    • falls das mutierte 1.Teil-Wort auf "-l", "-m", "-n", "-r", ("-v") oder -Vokal endet, z.B.: in (Wortkompositionen nach Zahlen):
      • [ugs:] "daoudal" (bre.) =^= "daou + talvoud" (bre.) = "2-wertig", "bivalent" (dts.)
 B139a)b)  a + penn =:
a-benn
 B140)  okso + karbonek =:
okso-garbonek
 B141)a)  di + karboksil.. =:
digarboksil..
 B142)a)  di + kompoza.. =:
digompoza..
 B143)  a + pezh =:
a-bezh
 B144)  a + darn =:
a-zarn
 B145)a)  di + barrek =:
divarrek
 B136)  trenkenn (/ drenkenn) + dihidro-askorbek =:
trenkenn (/ drenkenn) zihidro-askorbek [Soft]
 B137)  trenkenn (/ drenkenn) + divseto- (/ diseto-) =:
trenkenn (/ drenkenn) zivseto- (/ ziseto-) [Soft]
 B15)  dioksidenn + karbon =:
dioksidenn garbon
CO2
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Soft-Mutation ("dre vlotaat"):
b → v, d → z; gw → w; (sonst) g → c'h (/ c’h); k → g; m → v; p → b, t → d;
(nur stimmhaft (??)): c'h → h; ch → j; f → v; h → {}; l... → l... (??); n... → n...'; rr → r; s → z;

... e anv-gwan-doareañ derez-plaen:
... im epithetischen Adjektiv ("anv-gwan-doareañ derez-plaen"; dem mutierten Substantiv nachgestellten Adjektiv als Vergleichs-Komparativ)
  • falls das durch (un)bestimmte Artikel mutierbare Substantiv nicht auf "-l", "-m", "-n", "-r", "-v" und -Vokal endet
  • falls das mutierte Substantiv nicht auf "-l", "-m", "-n", "-r", "-v" und -Vokal endet
... ungeprüft / unerledigt ...
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Soft-Mutation ("dre vlotaat"; ähnlich zur Misch-Mutation (s.u.)):
b → v, d → ...; gw → w; (sonst) g → c'h (/ c’h); k → g; m → v; p → b, t → d;
(nur stimmhaft (??)): c'h → h; ch → j; f → v; h → {}; l... → l... (??); n... → n...'; rr → r; s → z;

... e gerioù a bep seurt war-lerc'h :
... in Wörtern von jeder Sorte nach folgenden Wort(art)en (außer Artikel)
  • Verbal-Partikel (""rannig-verb"") "e"[B94]
  • Verbal-Partikel (""rannig-verb"") "o"[B135]
  • Konjunktion / Bindewort ("stagell") "ma"[B24]
 B134)  ouzhpenn + ma[B133] =:
[Redensart, Konjunktion]: ouzhpenn ma
 B51)  o + kregiñ =:
o[B132] kregiñ
o[B132] stagañ
o[B132] stegnañ
 B81)  o[B132] kregiñ[B51] dre[B101]
o[B132] kregiñ[B51] gant
 B138)  o + derc'hel =:
o terc'hel
 B152)  e + befe =:
e vefe
 B153)  e + boe =:
e voe
 B154)  e + bez =:
e vez
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Misch(/gemischte)-Mutation ("kemmesket"):
b → v, d → t; gw → w; (sonst) g → c'h (/ c’h); k → g; m → v; p → b, t → d;
(nur stimmhaft (??)): c'h → h; ch → j; f → v; h → {}; l... → l... (??); n... → n...'; rr → r; s → z;

... e anv pe verb:
  • im Nomen ("e anv")
    • falls ein Possessiv-Pronomen ("anv-gwan perc'hennañ") "ho" vorangeht
    • falls ein Possessiv-Pronomen "az", "ez", erzeugt durch Infix-Pronomen ("...") "z" in Kombination mit einem Verbpartikel "a", "e" vorangeht
  • im Verb ("e verb")
    • falls ein Personal-Pronomen ("rangav-gour") "ho" vorangeht
    • falls ein Personal-Pronomen "az", "ez", erzeugt durch Infix-Pronomen ("...") "z" in Kombination mit einem Verbpartikel "a", "e" vorangeht
 B999)  ho + bisit =:
ho pisit [Hard]
ho + gwel =:
ho kwel [Hard]
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Hart(/Fortisierungs, Verhärtungs)-Mutation ("dre galetaat"):
b → p, d → t; gw → kw; (sonst) g → k; k → ..; m → ..; p → .., t → ..;
(nur stimmhaft (??)): c'h → ..; ch → ..; f → v; h → ..; l... → .. (??); n... → ..; rr → ..; s → ..;

  • e verboù war-lerc'h raganv-gour ...
    in Verben nach Personalpronomen "ma" / "va", "am" = "a" + "'m", "em" = "e" + "'m"; "'m" (nach Vokal-Auslaut), "he", "o", "hor", "her":
  • en anv goude ar gerioù-perc'hennañ ...
    in Nomen nach Possessiv-Pronomen nach "ma" / "va", "am", "em", "he", "o":
  • en anv goude ar niveroù ...
    in Nomen nach Zahlen 3=: "tri" (♂), 3=: "teir" (♀), 4=: "pevar" (♂), 4=: "peder" (♀), 9=: "nav" (♂,♀):
    (manchmal) in Wortkompositionen nach Zahlen: z.B.:
    • "daou c'hant gwech" (bre.) =^= "daou + kant gwech" (bre.) = "zweihundert-fach" = "200-fach" (dts.)
 B147)a)  teir[B41] + spektr[B125] + standard + infraruz[B5] =:
teir spektr standard infraruz
... zur Zeit keine Text-Fundstellen
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Aspirations(/Behauchungs, defektive)-Mutation ("dre c'hwezhañ"):
b → .., d →..; gw →..; (sonst) g → ..; k → c'h; m → .., p → .., t → ..;
(nur stimmhaft (??)): c'h → ..; ch → ..; f → ..; h → ..; l... → ..; n... → ..; rr → ..; s → ..;

  • e verboù war-lerc'h raganv-gour ...
    in Verben nach Personalpronomen "ma" / "va", "am" = "a" + "'m", "em" = "e" + "'m"; "'m" (nach Vokal-Auslaut), "he", "o", "hor", "her":
  • en anv goude ar gerioù-perc'hennañ ...
    in Nomen nach Possessiv-Pronomen nach "ma" / "va", "am", "em", "he", "o":
  • en anv goude ar niveroù ...
    in Nomen nach Zahlen 3=: "tri" (♂), 3=: "teir" (♀), 4=: "pevar" (♂), 4=: "peder" (♀), 9=: "nav" (♂,♀):
    (manchmal) in Wortkompositionen nach Zahlen: z.B.:
    • [ugs:] "daoufarzh" (bre.) = "daou + parzh" (bre.) =^=(wfw:) "zwei Teile" (dts.) = "daou * trederenn" (bre.) = "2/3"
... zur Zeit keine Text-Fundstellen (s.oben)
under construction / in Bearbeitung
Anm: Bretonische Aspirations(/Behauchungs, defektive)-Mutation ("dre c'hwezhañ"):
b → .., d →..; gw →..; (sonst) g → ..; m → .., p → f, t → z,
(nur stimmhaft (??)): c'h → ..; ch → ..; f → ..; h → ..; l... → ..; n... → ..; rr → ..; s → ..;

Anm.: Afix ("kenger"): Präfix("rakger")-Wort("ger"), Wortteil-Infix("enger")-Wortteil, Wort-Suffix("lostger"), Circumfix("troger")_Teil1-Wort-Circumfix_Teil2; gram.(Wort-)Komposition ("ger kevrennek") = aus mehreren (≥ 2) Wörtern zusammengesetztes Wort ("liesger")
REGIE-Anweisung: veralt.Tabelleninhalte neu einsortieren! (unerledigt):
 B1)x)  dihidro- [non mutée, nichtmutierte lexikalische Stammform]
zihidro- [adoucissante, enthärtent; Soft]
tihidro- [semi-régulière, halbregulär]
dizhidro- [non mutée, nichtmutierte lexikalische Stammform]
zizhidro- [adoucissante, enthärtent; Soft]
tizhidro- [semi-régulière, halbregulär]
 B95)  prezantet (/ presantet)
brezantet (/ bresantet) [Soft]

Nota:Gerioù heñvelster brezhoneg:
Mots breton de même sens (mots du sens commun):
Bretonische Synonyme:
 B0)  frammoù
sternioù
kadrennoù
 B2)  divseto-[B137] 
diseto-[B137]  [analog zu "diklor", "dioksidenn", "dioksigen" [s.Lit.]]
daouseto-
biseto-
 B3)  studiadennoù
labourioù-klask
imbourc'hoù
 B4)  digoradur
kentañ
 B5)a)b)c)d)e)f)g)h)    infraruz (IR)
dindanruz (DR)
ultraruz (UR)
 B000)  pajenn-se
pajenn-mañ
 B6)  war-lerc'h
a heul
da-heul
-mañ
hentez
 B7)  prezantet[B95] 
presantet[B95] 
 B8)  bizskrivet
skriverezat
 B9) a)b)c)d) e)f)g)h) i)j)k)l) m)n)o)p) y)z)  [Konjunktion]:
hag [vor Vokalen]
ha [vor Konsonanten]
 B10)  kaset
postat (=??)
 B11)  etrezek
war-zu
 B12)  aprou
asant
aotre
 B13)  labour-se
displeg-se
 B14)  oksid deuteriom
dour pounner
D2O
 B17)  mergladur
merkladur
oksidiñ
oksidañ
oksidadur
 B18)  reduiñ
reduadur
 B19)a)  gompren[B97]
intent
jubennadur
jubenniñ
 B20)a)  gant ... enni
o[B135] terc'hel[B138] ennañ ...
oc'h[B135] enderc'hel ...
 B21)a)b)c)d) e)f)g)h)i) j)k)l)m)n) o)p)q)r)s) t)u)v)   al [vor "l"]
an [vor "d", "n", "t", Vokalen, stummem "h"]
ar [sonst]
Anm.: initiieren bretonische Softmutation bei Nomen(♀,sg. + human-♂,pl.)
 B22)a)b)c)d)  ul [vor "l"]
un [vor "d", "n", "t", Vokalen, stummem "h"]
ur [sonst]
Anm.: initiieren bretonische Softmutation bei Nomen(♀,sg. + human-♂,pl.)
 B23)  gwrizioù
gwriziennoù
 B24)a)b)c)  eget
ma
 B25)  steuziañ
steuziadur
 B26)  modoù
doareoù
 B27)  gemment[B106] [Part.Perf.]
cheñchent
 B28)  hidratadur
hidratañ
 B30)a)  da + ur[B22] =:
d'ur
Anm.: initiieren bretonische Softmutation bei Nomen(♀,sg. + human-♂,pl.)
 B31)  luziet
diaes
 B32)  evelkent
avat
koulskoude
evelato
neoazh
 B33)  sektor
rouedat
gennad
kemporzh
tachenn
 B34)a)  bis-DHA
vis-DHA [Soft] (wegen da[B101] ??)
bi-DHA
vi-DHA [Soft] (wegen da[B101] ??)
daou-DHA
 B35)x)  form
furm
stumm
 B36)  eo deuet a-benn[B139] da [Perfekt]
deue a-benn[B139] da [Imperfekt]
berzhata a rae gant (??)
berzhatae gant (??)
 B37)  ar merk izotopek gant deuteriom
ar merkañ izotopek gant deuteriom
ar merkerezh izotopek gant deuteriom
an deuterizañ (??)
an deuterizadur (??)
 B38)  sujet da[B101]
kondisionet gant
depantus da[B101]
diouzh
 B39)  aktivadur
aktivañ
 B40)  dispartiet
disparti
 B41)  teir [♂]
tri [♀]
 B42)  tekoù
pastilhennoù
 B43)u)v)  da + an[B21] =:
d'an
Anm.: initiieren bretonische Softmutation bei Nomen(♀,sg. + human-♂,pl.)
 B44)  digarboksilañ[B141] a ra
digarboksila[B107][B141]
 B45)  paotaatioù
paotadurioù
paoterioù
 B46)  37°C
tregont seizh derez selsius
seizh ha[B9] tregont derez selsius
 B47)  ..-tre
..-mik
glez
bloc'h
ervat
brav
 B48)  digompozadur[B142]
digompozañ[B142]
 B49)  boent arsellet
boent sellet pizh
boent enklasket
boent imbourc'het
 B50)  a-fed kalite
e-keñver kalite
 B52)  disolvadennoù-mamm
disolvadennoù-stok
disolvadennoù-pourvez
 B53)  ouzhpenn-se
ouzhpenn
 B54)  emdroet
war-roak
a live uhel
 B55)  kreñv
greñv
a-bouez[B118]
 B56)  mes
avat
'vat
 B57)  distabil
diasur
 B58)  a-enep ul[B22] levezonoù (↔ ??)
ouzh ul[B22] levezonoù (↔)
e-tal ul[B22] levezonoù (↔)
diwar ul[B22] levezonoù (↧)
 B59)  levezonoù aerlestr
levezonioù aerlestr
aerlevezonoù
aerlevezonioù
 B60)  radikalek libr
radikalek dieub
 B61)  eñ (a) poza kudenn
eñ (a) poza problem
eñ a zegas[B124] kudennoù
eñ a zegas[B124] problemoù
 B63)  levezonet dre[B101] [3 Fundstellen]
levezonet gant [3100 Fundstellen]
 B64)  setu perak
setu
 B65)  prouet
gwiriekaet (??)
anataet (??)
diskoachet (??)
diguzhet (??)
 B66)a)  diferoù
diferañsoù
 B67)a)  sklaer
glein
 B68)  divarrek[B145]
kat[B69] da[B101] vann
 B69)a)  barrek[B145]
endalc'hus
gouest
kap
kat
 B70)  siklizadur
siklizañ
 B71) a)b)c) d)e)f) g)h)i) x)y)z)  Präposition + best.Artikel
e + al / an / ar[B21] =:

el [vor "l"]
en [vor "d", "n", "t", Vokalen, stummem "h"]
er [sonst]
... initiiert keine bretonische Mutation beim Folgewort
 B72)  ar[B21] pezh
piv
 B73)  ar vetodologiezh[B96] ... kenkoulz hag[B9] ar gompren[B97] ... en deus dizoloet[B163]
ar vetodologiezh[B96] ... hag[B9] ar gompren[B97] ... o[B132] deus dizoloet[B163]
 B74)  sistem redoks
kouplad redoks
oksidoreduiñ
 B75)  titrañ
titrerezh[B99]
titriñ
 B76)  hidroliz bazek
saponifiañ hidrolitek
 B77)a)  strolloù (...) eread(où)
strolloù fonksional
 B78)  ... reaktadennoù eus trenkenn[B16] dihidro-askorbek[B1] hag[B9] eus [trenkenn[B1]] divseto[B2]-gulonek[B85] ...
un[B22] ellipsenn yezhadur:
... reaktadennoù eus trenkenn[B16] dihidro-askorbek[B1] ha[B9] divseto[B2]-gulonek[B85] ...
 B80)  nann a-bezh[B143]
a-zarn[B144]
 B82)  da + ar[B21] =:
d'ar
Anm.: initiieren bretonische Softmutation bei Nomen(♀,sg. + human-♂,pl.)
 B83)  Gant harp[118] eus parametroù [kavet] (eus) bandennoù hag[B9] eus spektroù kavet (eus) standard hag[B9] [eus spektroù kavet] (eus) kalibrañ dre ar[B21] muzulioù infraruz[B5]
Ellipsenn yezhadur:
Gant harp[118] eus parametroù bandennoù hag[B9] eus spektroù kavet standard ha[B9] kalibrañ dre ar[B21] muzulioù infraruz[B5]
Reduiñ eus ar frazenn (/ propozadenn) isurzhiet relativel d'ar[82] anv-verb tremenet:
Gant harp[118] eus parametroù bandennoù, spektroù standard ha[B9] kalibrañ, kavet dre ar[B21] muzulioù infraruz[B5]
 B84)  hag anviñ anezhañ [Adv.]
nominal [Adj.]
dre e anv
war e anv
evel anv
da lavaret eo[B150]
 B85)a)b)  div-okso-gulonek
div-seto-gulonek (DSE)
DivKeto-Gulonek (DKG)
 B86)  nemet
ekseptet
 B87)a)  pKT [T: "trenkenn"]
koñstantenn[B88] eus digejadur trenkenn
pKD [D: "drenkter"]
koñstantenn[B88] drenkter
pKA [A: "acid(e)"]
constante d'acidité
constante de dissociation acide
 B88)a)  koñstantenn
goñstantenn
c'hoñstanten
 B89)  digejadur
digejañ
 B90)  berrgomzoù
berrskrid
berrzastum
brasgwell
dastumadur
dastum
diverradur
diverrad
diverrañ
krennadur
 B91)  labour doktorelezh
displeg
disertasion
prezegenn
skrid-studi
tezenn
 B92)  sujed
titl
 B93)  79,3 kJ/mol
19 ha[B9] 3*20 skej 3 kJ/mol
naontek ha[B9] tri-ugent skej tri c'hilojoul dre mol
 B94)a)b)c)  e [vor Konsonanten]
ez [vor Vokalen]
ec'h [vor Vokalen]
 B101)x)  Anm.: folgende Präpositionen und 1 Verbform ...
da
dre
a[B108]
(di)war
dindan[B5h]
eme
en[B71] ur (vermutlich falsch!) [Wikipedia-Einträge nicht belegt]
... initiieren bretonische Softmutation beim Folgewort
 B102)  da[B101] gaoz[B103] eus (/ diwar) ...
abalamour da[B101] ...
en[B71] abeg da[B101] ...
en[B71] arbenn da[B101] ...
en[B71] askont da[B101] ...
 B105)a)  Anm.: folgende verbale Partikel ...
a[B126] (präverbales Relativpronomen "der,die,das; welch(er,e,es)")
ne
na
ra
en[B71] em
... initiieren bretonische Softmutation beim Folgewort (Verb)
 B108)a)  ag [vor Vokalen]
a[B101] [vor Konsonanten]
 B126)b)  ac'h [vor Vokalen]
a[B105] [vor Konsonanten]
 B110)  substituiñ
substituadur
aplikadenn
 B111)  amezek
sko
stok
harzant
 B112)  E ken kaz e vefe[B152] an
Gant an
D'an[B43]
 B113)  da gaoz[B102] eus
en abeg da
 B114)a)b)  Anm.: folgende Partikel für Zählung oder Charakteristik ...
a[B125] [vor Konsonanten,****] ("de" (frz.))
a[B125] [vor Vokalen,****] ("de" (frz.))
... initiieren bretonische Softmutation beim Folgewort (welches im Plural steht)
 B115)  forc'hellek
liessteriek
amster
displann
 B116)a)  daskren
osilhadur
 B117)a)  astenn
elongadur
frankadur
 B118)a)b)c)  gant harp
diwar-bouez[B120]
war-bouez[B120]
a-bouez
 B125)a)  teir[B41] a[B114] spektroù
teir[B41] spektr
 B127)  NADH
Nikotinamid adenin dinukleotid, form[B35] reduet[B130]
 B130)  reduet
izel
 B131)  Anm.: folgende Personalpronomen (=Direktobjekt, =im Akkusativ) bzw. Possessivpronomen (=Indirektobjekt, =im Dativ) ...
noch ungeprüft:
ez[B94]
(nicht mit Präposition "e / el / en / er" verwechseln!)
... initiieren bretonische Softmutation beim Folgewort (Verb)
 B132)a)b)c)d)e)f)g)h)x)  Anm.: folgende Verbal-Partikel ...
e / ez[B94] (nicht mit Präposition "e / el / en / er" verwechseln! nach Indirektobjekt oder Adverb, nicht übersetzbar oder übersetzbar als Relativpronomen "der,die,das; welch(er,e,es)")
o (erzeugt Partizip Präsens)
... initiieren bretonische Mischmutation beim Folgewort (Verb)
 B133)a)  Anm.: folgende Konjunktion / Bindewort ...
ma
... initiiert bretonische Mischmutation beim Folgewort (Verb)
 B135)a)b)  Verbal-Partikel zur Erzeugung vom Partizip Präsens:
o[B132]
oc'h [vor Vokal oder Konsonant "L", "H"]
 B146)  un urzhiataer
ur kompoder
 B148)  [langform:] spektroskopiezh ar[B21] skinoù infraruz
[kurzform:] spektroskopiezh infraruz
 B149)  seblant
war-wel
a-wel
a-hervez
 B164)a)  an[B21] ... kenkoulz hag[B9] an[B21] ...
an[B21] ..-mañ hag[B9] an[B21] ...
an[B21] ..-se hag[B9] an[B21] ...
 B150) a)b)c)d)e)f)   es gibt für das Hilfsverb "bezañ" (bre.) (=: "sein" (dts.), "être" (frz.), "(to) be" (eng.)) zum Gebrauch der dritten Person Singular im Präsens Indikativ fünf verschiedene Formen:
  • zo (bzw. "a zo") [3.Pers.Sg. Präsens-Nichtsituativ Indikativ];
    • es findet sich nach dem (bestimmten) Subjekt (z.B. "ar gompren (a)", "ar reaktennoù digompozadur DKG (a)", "un urzh reaktadenn seblant ... (a)", "ur stad hanterek ... (a)", [Relativ-Pronomen] "ar pezh (a)" );
    • "a zo" kann Koppula zwischen zwei (bestimmten) Substantiven sein;
    • in Negationssätzen ist "a zo" durch "eo" zu ersetzen;
    'zo (ohne den Partikel "a" dem Subjekt direkt nachgestellt) bedeutet "il y a" (frz.) = "es gibt" (dts.)
    'z eus [umgangssprachlicher Ersatz für "a zo"]
  • (ez) eus [3.Pers.Sg. Präsens-Nichtsituativ Indikativ];
    • unpersönl. Verbform (sowohl für "sein" (dts.) = "bezañ" (bre.) als auch für "haben" (dts.) = "kaout" (bre.))
    • "eus" kann mit gleichnamiger Präposition verwechselt werden
    • es findet sich im Nichtnegativsatz vor dem unbestimmten Subjekt (es, man, irgendein, jemand, ... [Textstelle d.Objekts ist z.B. "ur sinal RPE"])
    • es findet sich im Negativsatz (hier entfällt das Partikel "ez"), so dass nach dem unbestimmten Subjekt nur " 'eus" verbleibt
    • es kann nicht als Koppula benutzt werden
    • "ez eus" am Anfang eines Nicht-Befehlssatzes bekommt ein "bez' " (Kurzform für "bezañ") davor gesetzt.
    • es steht als Ersatz für "a zo", wo letzteres nicht verwendet werden darf
  • emañ [3.Pers.Sg. Präsens-Situativ (Lokative Verwendung) Indikativ];
    • "er/sie/es ist" im Sinne von "er/sie/es befindet sich" (dts.)
    • wird nie als Hilfsverb benutzt
    • wird nie als Koppula benutzt
    • es findet sich vor dem bestimmten (genannten oder ungenannten) Subjekt in einem Affirmativsatz (Nicht-Negativsatz)
    • es findet sich nach dem bestimmten (genannten oder ungenannten) Subjekt in einem Negativsatz
    • es darf am Satzanfang stehen, ohne dass (wie bei "ez eus") irgendein Partikel hinzugefügt werden muss; eine Hinzufügung von "bez' " vor "emañ" dient zur Bedeutungssteigerung
    (z.Bsp. "... en un doare .. emañ ar gompren ...")]
  • eo [3.Pers.Sg. Präsens-Nichtsituativ Indikativ]; es kann sich vor oder nach dem (bestimmten) Subjekt befinden (z.B. "kavet eo bet");
    • in Negationssätzen steht es anstelle von "a zo" nach dem Subjekt;
    • "eo" + "Verb-Infinitiv" =^= es steht vor Subjekt (Verbalnomen);
    • "eo" kann Koppula zwischen zwei (bestimmten) Substantiven sein;
    • "eo" steht in Affirmationssätzen ohne explizit genanntes Subjekt nach dem Adjektiv (Verbaladjektiv =^= Partizip perfekt)
  • e vez[B154] [3.Pers.Sg. Präsens-Habituell Indikativ];
    • man könnte auch Gewohnheits-Form sagen:
      "bez" (bre.) = "er/sie/es ist für gewöhnlich", "er/sie/es ist immer / stets / normalerweise" (dts.)
    • es findet sich nach dem Subjekt (z.Zt. ohne Bsp.)
    • wird gerne für Passiv-Formen verwendet
 B160)  ..., ar gompren a zo dalc'hmat en un doare forc'hellek ...
..., dalc'hmat en un doare forc'hellek emañ ar gompren ...
 B151)  unklar/unerledigt!!!:
  • Bet eo[B150] kavet ur sinal ... [2 Fundstellen]
    Kavet eo[B150] bet ur sinal ... [8050 Fundstellen] [Perfekt, perfect, passé composé = parfait] (=(wfw:) "gefunden ist worden ein Signal" =^= "ein Signal ist gefunden worden" (dts.)) übersetzt apertium.org nach: "il a trouvé un signal" (frz.) = "es wurde ein Signal gefunden" (dts.))
  • Ez[B94] eus[B150] bet kavet ur sinal ... [8670 Fundstellen]
    Bez' ez[B94] eus[B150] bet kavet ur sinal ... [2 Fundstellen] (=(wfw:) "es ist worden gefunden ein Signal" (dts.))
  • Boe kavet ur sinal ... [6 Fundstellen],
    E[B94] voe[B153] kavet ur sinal ... [2500 Fundstellen] [Präteritum] (=(wfw:) "es war gefunden ein Signal" (dts.), "il fut trouvé un signal" (frz.) , "it was found a signal" (eng.))
  • Passiv durch aktive undefinierte "man"-Form ausgedrückt:
    Kavjod ur sinal ... [Präteritum, passé simple] (= "on trouva un signal" (frz.), "man fand ein Signal" (dts.), "one found a signal" (eng.))
 B155)  unklar/unerledigt!!!:
  • un[B22] urzh reaktadenn seblant[B149], ..., a[B105] zo[B150] bet kavet. [Perfekt Passiv]
  • un[B22] urzh reaktadenn seblant[B149], ..., boe kavet. [Präteritum Passiv]
  • Passiv durch aktive undefinierte "man"-Form ausgedrückt:
    un[B22] urzh reaktadenn seblant[B149], ..., kavjod. [Präteritum]
 B156)  unklar/unerledigt!!!:
  • ... int bet kavet. [Perfekt Passiv]
  • ... boent kavet. [Präteritum Passiv]
  • Passiv durch aktive undefinierte "man"-Form ausgedrückt:
    ... kavjod. [Präteritum]
 B157)  unklar/unerledigt!!!:
  • ... a zo prouet[B65] [Präsens passiv] [5 Fundstellen]
  • ... e vez prouet[B65] [Präsens habitual passiv] [7 Fundstellen]
  • Passiv durch aktive undefinierte "man"-Form ausgedrückt:
    ... (e) prouer [Präsens] [235000 unspez. Fundstellen, davon mind. 1 bretonische Tageszeitung]
 B62)  unklar/unerledigt!!!:
  • ... o int bet didermenet [Perfekt Passiv]
  • ... boent didermenet ... [Präteritum Passiv]
  • Passiv durch aktive undefinierte "man"-Form ausgedrückt:
    ... didermenjod. [Präteritum]
 B159)  Passiv durch aktive undefinierte "man"-Form ausgedrückt:
.., resevjod an diferañsoù sklaer er sektor ... [Präteritum, unpers. man-Form]
.., degemerjod an diferañsoù sklaer er sektor ... [Präteritum, unpers. man-Form]
reflexive (??) Verb(form)en:
.., an diferañsoù sklaer disoc'hjont er sektor ... [Präteritum, 3.p. pl.]
.., an diferañsoù sklaer o deus disoc'het er sektor ... [Perfekt, 3.p. pl.]
 B161)  galljont [Präteritum, 3.p. pl.]
o deus gallet [Perfekt, 3.p. pl.]
 B162)  gallas [Präteritum, 3.p. sg.]
en deus gallet [Perfekt, 3.p. sg.]
 B163)  boe (/boent) dizoloet [Präteritum, 3.p. sg. (/pl.)]
o (/en) deus dizoloet [Perfekt, 3.p. sg. (/pl.)]
 B165)  nicht-Keltische Ortsnamen
nicht-Keltische Personennamen
werden im Kornischen nicht (anlaut-)mutiert. Ob diese Regel im Bretonischen auch gilt ist noch unklar!!
 B166)  1992
naontek kant ha daouzek ha pevar ugent
 B167)  106
kant c'hwec'h
 B168)  2017
... (unfertig; ??)
 B169)  pennad[B169A] 5
pennad[B169A] pemp
 B169A)  pennad
chabistr

Gerioù-alc'hwez
(Mots-clés (Keywords)):
Detlef, Pagel, Giessen, 1992,
DHA, DKG, DPE, RPE, NADH, pH, pKd, pKt, pKa

aktivadur, alkalin, asetil, aseton, askorbek,
bandenn, bis, butanal,
daskren, dasson, deuterizadur, digarboksila, digompozadur, digoradur, dihidro, diorren, dipolel, disolvadenn, displeg, distabilder, diverrañ, divseto,
elektronik, elongadur, energiezh, enolek, eread,
fiziologel, fluorluc'hañs, fotometriezh,
gulonek,
hanterek, hidratadur, hidrolitek,
infraruz, integral, izo,
kalibrañ, karbonek, kenefeder, kompren, kristalek,
mamm, momant, muzul,
neutral,
oksidiñ, oksido, okso,
paoter, paramagnetek, parametr, produ,
radikal, reaktadenn, redoks, reduiñ, redukton,
saponifiañ, sektor, seto, siklizadur, spektro, spektroskopek, spektroskopiezh, stabil-tre, stad, standard, steuziadur, stroll, sujed,
talvoud, taotomeriezh, tek, temperadur, titrerezh, trenkenn,
urzh
Haftungsausschluss
Flag Counter
© drpagel.de Alle Rechte vorbehalten.